Stikkordarkiv: etterfølgelse

Hvorfor skulle jeg ville følge Jesus?

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne enhver etter det han har gjort. Matt.16,24-27

For en stund siden skulle min sønn ta opp en fargestift av et glass. Da han hadde fått hånden rundt fargestiften, viste det seg at hånden satt fast nedi glasset. Den knyttede neven hindret ham i å komme seg løs.

Dermed stod han overfor et vanskelig valg: Skulle han åpne den knyttede neven, gi slipp på drømmen om fargestiften og bli fri? Eller skulle han fortsatt holde hånden knyttet, tviholde på sitt krav om å bruke nettopp denne fargestiften, og fortsatt sitte fast i glasset?

Kanskje var det tilsvarende problemstilling Jesu tilhørere hadde.
– Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg, sa Jesus, og drev med en merkelig form for markedsføring.

Hvorfor i all verden skulle jeg ønske å følge ham? Det er mulig at dette fungerte på Jesu tid, men nå er vi så opplyste at vi vet at man må lokke, friste, skape en følelse av lykke og selvrealisering for å nå langt ut. ”Hva har jeg å tjene på dette?” er spørsmålet vi må gi svar på. Å gi avkall på seg selv for å følge Jesus høres i første omgang ut som et dårlig bytte.

Helt til man hører litt nærmere etter.

For når Jesus forteller at den som vil berge sitt liv, skal miste det, aner jeg at han forteller om en menneskehet som har satt seg fast gjennom alle sine knyttede never som tviholder på seg selv, sin selvrealisering og sine synder.

Så er det selve friheten som Jesus formidler her. Frihet fra oss selv, frihet fra vår synd, frihet til å leve livet bundet til ham som frigjør og gir liv.

Åpne opp de knyttede hendene og gi slipp. For hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?

Hva med fargestiften til sønnen min? Han gav slipp på den og ble fri. Og etterpå hjalp jeg ham med å få den ut så han kunne tegne det han ville.

…når du deler ditt brød med den som sulter…

Jeg tror bibelen er ment å leves ut…

Det er en ubehagelig overbevisning. For bibelen utfordrer så til de grader til et oppgjør med selvsentrering, ignorering av urettferdighet og et (over)forbruk som øker fattigdommen i verden.

Samtidig er det en god overbevisning. For da vet jeg at det er noe utenfor oss som har større tanker for våre liv, som har fredstanker, som vil gi fremtid og håp. Det er en Gud som ikke sitter stille og ser på uretten, men kommer med sitt rike midt i blant oss – og kaller sitt folk til å leve Gudsrikelivet ut midt i verden:

Er dette den faste jeg vil ha:
en dag da mennesket plager seg selv,
henger med hodet som sivet,

kler seg i botsdrakt og ligger i aske?
Kaller du dette for faste,
er det en dag etter Herrens vilje?

Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,

ja, bryter hvert åk i stykker,

at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.

Da skal ditt lys bryte fram
som når dagen gryr,
dine sår skal snart leges og gro.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.

Da skal Herren svare når du kaller på ham,
når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»
Når du tar bort hvert tyngende åk,
når du holder opp med å peke fingrer
og tale ondskapsfullt om andre,

når du deler ditt brød med den som sulter,
og metter den som lider nød,
da skal lyset renne for deg i mørket,
og natten skal bli som høylys dag.

Herren skal alltid lede deg
og mette deg i det tørre land.
Han skal gi deg nye krefter,
så du blir lik en vannrik hage,
ja, som et kildevell
der vannet aldri svikter.
Jes.58,5-11