Hokus pokus krokus!


Det er fantastisk med vår! Sola begynner å varme, dagene blir lengre og snøklokker og krokus spretter opp av jorden – eller «hokus pokus» som vår sønn kalte krokusen. Jeg prøvde å korrigere ham, men har funnet ut i ettertid at han hadde mer rett en jeg først tenkte.

For hver vår skjer det et under, og krokusen er et av de første tegnene på dette underet: Nytt liv bryter frem fra den tilsynelatende døde jorda.

Etter en høst med dødsprosess og nedbrytning og en vinter med fravær av liv, er det like fantastisk hvert år å observere at vinteren var ikke slutten på alt liv. Det kom en vår i år også.

Etter hvert er vi så vant til dette at vi tar det som en selvfølge.

Et lite tankeeksperiment:

Du havner på jorden for første gang en maidag som 20-åring. Du har aldri før opplevd en nydelig vårdag med sol og bjørk som skyter skudd, og du synes det er fantastisk. Etter som dagene går, skjer det endringer. Sola blir varmere, nye blomster dukker opp og du synes livet blir bedre og bedre. Du nyter sommeren fullt ut og har ikke tanke for annet enn tiden akkurat nå.

En dag kommer det en kvinne til deg og forteller at sommeren nærmer seg slutten. Det er på tide å starte planleggingen for hvordan du skal klare deg gjennom vinteren. For deg oppleves dette bare som dommedagsprat. Sola skinner fortsatt, vannet er varmt og du sender henne bort. Hun forstyrrer sommerdagen din.

En stund senere merker du at dagene blir kortere og kaldere. Bladene på trærne blir gule og røde og blomstene dør. Du lurer litt på hva dette er, men bekymrer deg ikke nevneverdig, for eplene som kommer frem på trærne er gode nok til å gjøre denne dagen også god. En mann kommer og forteller deg at det er på tide å høste inn mat, ellers overlever man ikke når vinteren kommer. Du blir irritert over det mennesket som bryter inn i privatlivet ditt og sender ham også bort. Det gjelder å leve nå uten tanke på fremtiden!

Det går ikke så veldig mange dagene før du begynner å ane at høsten går mot slutten. Alt rundt deg vitner om at livet er i ferd med å ebbe ut. Bladene faller av trærne, nettene blir lengre og lengre og det er kaldt. Flere mennesker rundt deg forteller deg at dette ikke er slutten på alt liv. Etter vinteren kommer det en vår, men – og det er et viktig men – du må forholde deg til livet på en måte som gjør at du får oppleve denne våren. Ellers dør du.

Hva gjør du da?
Du benekter det både mennesker og naturen forteller deg, og prøver å nyte dagen så godt du kan uten å forholde deg til dommedagsprat om fremtiden – og du dør.

Du får panikk og forsøker å bygge et hus og samle mat til å klare deg gjennom vinteren – men du oppdager at du ikke klarer det selv. Du gir opp – og dør…

Eller du kan lytte til menneskene rundt deg som forteller deg noe ekstremt viktig, noe som gjør den store forskjellen på liv og død:
I dette landet handler ikke forberedelsene om å lage seg hus og skaffe seg mat på egenhånd. For det er ikke mulig her. Materialene menneskene har tilgang til klarer ikke å beskytte mot vinteren, og maten varer ikke så lenge.

Men kongen i landet har laget et hus for alt folket, med ly for vinterens kulde og snø og med nok mat til alle som vil.

Håpet vekkes hos deg igjen. Kanskje ikke vinteren er det siste? Kanskje det er en mulighet for å oppleve en ny vår i landet?

Hva må til for å få komme inn hos denne kongen? lurer du på. Du har ingen penger å betale med, heller ikke noen bidrag til matforrådet.

Det er en gave, får du høre. Bare henvend deg til kongen, innrøm at du ikke klarer det selv og be om hjelp, så slipper du inn. Han har bygd huset og han har skaffet maten. Vi får komme inn gratis. Kongen har betalt en høy pris for dette, men for oss er det gratis.

Du takker ja til gaven og får oppleve en ny vår.

For godt til å være sant?

Paulus’ brev til Efeserne:
2 Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.
4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Forhold deg til Jesus på en måte som gjør at du får oppleve det evige livet. For livet her er ikke det siste.

God vår!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s