Tilgivelsen er et kretsløp

Den sjokkerende historien var ikke ferdig.

Et eller annet sted gikk noe galt.
Et eller annet sted glemte tjeneren alt som hadde skjedd hos kongen.

Idet han kommer ut fra kongen, ser han en av de andre tjenerne som skylder ham en brøkdel av det han selv hadde skyldt kongen.

Jeg tror det må ha røket en sikring inni hodet på tjeneren akkurat da.

Han går rett og slett bort og krever å få betalt gjelden. Selv om den andre tjeneren bønnfaller om utsettelse, nekter han og får ham kastet i fengsel.

Jeg skjønner det ikke.

Hvor var gleden, takknemligheten og friheten han hadde fått noen minutter tidligere? Ser han ikke at den naturlige konsekvensen av kongens gjeldsslette er at han selv sletter gjelden til sin tjenerkollega?

Hallo!?

Jeg klarer ikke med min villeste fantasi å forstå hvordan det er mulig å være så nådeløs etter å ha opplevd en så enorm nåde.

Helt til jeg ser meg selv i speilet til tjeneren…

—————————

«Tilgivelsen er et kretsløp,» sier Magnus Malm.

Tilgivelsen starter hos Gud og renner fra oss og videre til andre slik at de kan møte Guds tilgivelse og takke ham. Hvis vi da ikke velger å bære på uforsonlighet og bitterhet, og på den måten være en demning som holder på Guds tilgivelse for oss selv.

Slik fungerer det ikke.

Da hindrer vi også oss selv å oppleve tilgivelsens frigjørende kraft.

Jeg sier ikke at det er enkelt. Tilgivelse har aldri vært enkelt.

Heller ikke Jesus synes tilgivelsen var enkel. Han gav sitt liv for den.

Og der er stedet vi trenger å gå for å klare å bringe tilgivelsen videre til andre.

Til Jesus.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s