Offer eller overgriper?

Dette er bare trist.

Langfredag holdt Vakitanets predikant, fader Raniero Cantalamessa en tale der han sammenlignet kritikken mot paven i etterkant av overgrepsskandalene i den katolske kirke med jødeforfølgelse. Han mente at det kunne sammenlignes med «de mest skammelige aspektene ved antisemittismen». Det er trist, ufint og usmakelig.

Cantalamessa fikk sterk kritikk, og Vatikanet måtte ut og beklage utsagnet. I følge Vårt Land uttaler fader Cantalamessa «– Hvis jeg mot min vilje såret følelsene til jøder og ofre for pedofili, så er jeg oppriktig lei meg, og jeg ber om forlatelse».

Jeg har generelt lite til overs for «hvis jeg har såret»-unnskyldninger. Han beklager ikke utsagnet, men at mennesker ble såret av det. Det er for tynt.

Som om ikke dette var nok, brukte Angelo Sodano, leder for de romersk-katolske kardinalene, påskedagsgudstjenesten til å forsvare paven mot det han kalte for «sladderhistorier». Dermed gjør han den «stakkars» paven til offer.

For barna som har opplevd overgrep i den katolske kirken, blir dette et dobbelt overgrep.Først når den geistlige begår overgrepet mot dem, og på en grusom måte nedgraderer deres menneskeverd til å bli redskaper for å tilfredsstille overgriperens behov.

Deretter skjer det nye overgrep når kirken skjuler, unnviker, kommer med halvhjertede unnskyldninger og på toppen av det hele gjør seg til offer i to taler denne påsken.

Som menneske og kristen blir jeg trist og sint.

Å begå overgrep i Guds navn er ren djevelskap. Det er stikk i strid med hvem Gud er, hva Jesus levde og lærte og hva han sendte sitt folk ut for å være.

Skal kirken fremstå som et troverdig fellesskap, må slike uttalelser som kom i påsken – i to godt forberedte taler – få konsekvenser. Mer enn bare å beklage seg i etterkant.

I mine øyne, selvfølgelig sett fra min begrensede synsvinkel, bør paven være modig nok til å avsette både Cantalamessa og Sodano, og deretter være ryddig nok til å gå av selv. Jeg er usikker på om tilliten til den katolske kirke kan bygges opp igjen på noen annen måte, og jeg er redd for at hele kristenheten lider under dette.

Oppdatert: VG melder om et brev med pavens underskrift fra tiden han var kardinal, der han nekter å avsette en prest som var dømt for utuktig omgang med to barn. Det gjør meg enda mer betenkt og skeptisk til at paven er rette man til å lede en kirke som har et enormt stort ansvar for hvordan de møter og hjelper barn som har opplevd overgrep i katolske sammenhenger. Forøvrig: Dette er absolutt ikke et angrep på alle katolikker. Også vi i lutherske sammenhenger har opplevd overgripere i vår midte. Poenget mitt er at kirken trenger ledere som har karakter nok til å rydde opp og støtte ofrene.

Å fortelle om omvendelse, oppgjør, tilgivelse (som forutsetter en tydelig erkjennelse av å ha gjort noe galt), gjenopprettelse og et liv i Jesu fotspor, kan fort lyde hult når livene skriker et helt annet budskap…

Advertisements

7 responses to “Offer eller overgriper?

  1. Godt skrevet!
    Jeg er enig med deg i «hvis jeg har såret» unnskyldning, ikke er en god nok unnskyldning.

    Har man gjort eller sagt noe galt, unnskylder man ikke at andre har OPPFATTET det sårende. Det er ikke måten andre reagerer på man skal unnskylde. Det man skal unnskylde er det man har sagt eller gjort galt.

    Når paven og hans menn synes å være mer opptatt av å forsvare geistligheten enn å bidra til å redusere risikoen for nye overgrep, så ser det ut som den katolske kirke dessverre har en lang vei å gå: http://blogg.stormberg.no/post/Paven-kler-det-ikke

  2. Er enig med deg på stort sett alle punkter, Jarle. Det er dobbelt grovt når overgrep skjer fra den som skal være hyrde og være Guds representant for folk (selv om for så vidt alle som tror er prester).

    Det jeg kanskje ikke helt forstår, er hvorfor du mener paven bør gå? Hver gang noen i en organisasjon roter det til må tydeligvis øverste leder «ta ansvar» og gå av. Hva hjelper egentlig dette? Med mindre vedkommende, og i dette tilfellet paven, er direkte involvert i saken, eller har vist grov uforstand i hvordan han har håndtert saken når den kommer opp, hjelper det vel ikke stort om han går. For da er det vel en systemfeil, og hans etterfølger vil sannsynligvis gjenta de samme feilene, fordi de er styrt av ytre faktorer.

    Eller?

  3. jarlehaugland

    Du har et poeng, Bjørnar. Kanskje jeg er for rask til å trekke slutninger basert på gjengivelser i aviser og usikre beskyldninger.

    Likevel:
    1. Paven er øverste leder for en institusjon som virker som å ha en stor systemfeil. Frem til nå har pavens handlinger i forhold til overgriperne vært vag og ikke gitt signal om at han er kapabel eller villig til å gjøre noe med systemfeilen.
    2. Det var to av hans nære medarbeidere – om jeg forstår rett – som fredag og i dag skyter på kritikerne fremfor å erkjenne skyld som kirke og helt og fullt ta ansvar. De nærmeste dagene vil vise om paven er modig nok til å gå ut offentlig og refse og muligens avsette dem. Det høres nådeløst ut, men jeg mener de med dette begikk et nytt overgrep. Tillit og tilgivelse er som kjent to forskjellige ting.
    3. Uten å forhåndsdømme: Paven beskyldes for selv å ha dekket til underordnedes overgrep i sin tid som kardinal. Dersom dette er sant, må i hvert fall paven gå av.
    4. Hadde paven hatt ryggrad, mener jeg at han vanskelig kunne vært leder i en institusjon med så store systemfeil, og som tilsynelatende er mer opptatt av å redde eget omdømme enn å hjelpe ofre.

    Korriger meg gjerne om jeg tenker feil.

  4. Jeg har ikke satt meg inn i denne saken, så jeg kjenner ingen detaljer.

    Jeg reagerer vel kanskje på et slags generell rop om øverste leders avgang uavhengig av (og før en ofte har sjekket de faktiske forholdene) om vedkommende kan lastes for eller har hatt noen innflytelse på det som skjedde.

    Hvis paven ikke tar tak i systemfeilen i etterkant er dette selvsagt en annen sak. Og viser det seg at han har dekket over overgrep i sin tid som kardinal er dette såpass grovt at jeg må si meg enig at han bør frasi seg embedet.

    Når det gjelder punkt fire er det jo slik at NOEN må være leder i institusjoner med systemfeil (og gjøre det en kan for å rette opp disse og endre kulturen i organisasjonen osv.), og det er ikke NØDVENDIGVIS slik at en etterfølger automatisk er bedre i stand til å endre selve systemfeilen. I noen tilfeller kan det være den eksisterende lederen som, på bakgrunn av hans eller hennes kjennskap til organisasjonen og historien, nettopp vil være den beste til å rydde opp.

    Jeg snakker her på generelt grunnlag om ledere og ansvar og fordeling av skyld og håndtering av denne, og ikke spesifikt om denne saken. Men saken er fort representativt for mange saker der mellomledere (eller tilsvarende) roter det til og øverste ledelse stilles til ansvar. Noen ganger med rette. Andre ganger med urette.

  5. Leser idag på VGnett at Påven, «Ratzinger ba om så mye «faderlig omsorg som mulig» for Kiesle…?!?! Dette er allerede hva bl.a Christopher Hitchens selv fortalte i debatten, «Is the Catholic churh a force for good in the world» på BBC-world 2009. «Århundrets» viktigste debatt!!

    Påven har selv sagt, i en av hans få uttalanden om dette «It,s a very severe crisis, wich involves us in the folling. In the need for applying for these wictims, the most loving pastoral care“… Christopher Hitchens svar, «they already had that! And this is not accepting»!! Her i Norge så ser vi akkurat samme mønster!

    Ifølge Georg Müller er verken homofile prester, kvinnelige prester eller sølibatet tema for den offisielle katolske kirken.

    – Men den katolske kirke er vel ikke ukjent med homofile prester?

    – Jeg vil ikke utelukke at det finnes. Men prestene har strenge lover om å leve i sølibat, sier han.”

    Sjekk, The Intelligence Squared Debate, Christopher Hitchens and Stephen Fry vs The Catholics

    Is the Catholic church a force for good in the world? BBC-world, 2009.

    Sjekk også disse linkene og les boka, God Is Not Great, How Religion Poisens Everything. The Hour: Interview with Christopher Hitchens.

    The Hour: Interview with Christopher Hitchens (Part 1-2)

    • jarlehaugland

      Hei og takk for innspill!

      Jeg har ikke sett disse YouTube-filmene, men hvis boktittelen du henviser til, er representativ, må jeg nok si at jeg ikke deler din generelle skepsis mot religion eller katolisismen som sådann.

      Både min personlige overbevisning og alt det gode kristendommen har tilført verden, gjør at jeg mener at det blir sneversynt å angripe all religion på grunnlag av denne saken. Mitt anliggende med dette innlegget, var å sette fokus på det som virker som dårlig lederskap i en utrolig trist sak.

      Den kristne kirken har, i de tilfellene de har fulgt etter Jesu liv og lære, hjulpet mennesker ut av fattigdom, stått opp for de undertrykte, gitt mennesker håp og fremtidstro, ført ensomme inn i levende fellesskap og latt mennesker få se seg som tilgitte mennesker og barn av Gud.

      Problemet oppstår ofte når kristendommen blandes med jakten på makt og posisjoner. Da forsvinner ofte det livet som gjenspeiler Jesus.

      Og resultatet er trist…

      Men å gå fra dette til å si at all religion forgifter alt, som Hitchens hevder, opplever jeg som usaklig og historieløst.

  6. Det er ikke religionen som er skyldig. Ei heller Gud. Mennesker har i all tid brukt religion som verktøy for å undertykke, røve og skaffe seg makt. Religion er bare en av flere måter å legitimere grove overgrep. Og den Katolske kirke føyer seg desverre inn i rekken.

    http://fhjpeder43.wordpress.com/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s