Tag Archives: bønn

Ottar taler – kristne ber

fifty-shades-of-grey

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey», skrev Dagen på forsiden 12.2. og skaper med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Lite kunne vært lengre fra sannheten. Vi snakker om filmen med ham som har all makt i himmel og jord.

Inne i avisen var overskriften: «Ottar taler – kristne tier» Det hadde vært nærmere sannheten om man skrev: «Ottar taler – kristne ber». Nei, vi har ikke lagt opp til demonstrasjon utenfor kinoene. Heller ikke har vi underskriftskampanjer for å få stoppet filmen. Selv om vi mener den er dypt problematisk. Vi i Familie & Medier har valgt en annen måte å jobbe på, så ønsker vi Ottar alt godt og håper de lykkes på sin front av vår felles kamp.

Nå skal det sies til Dagens ros, at de lagde en god oppfølgingsssak dagen etterpå.

Hva gjør vi da?

For det første: Vi ber. I går sendte vi ut et bønnebrev til over 2000 medieforbedere med oppfordring til bønn i forbindelse med at Fifty Shades of Grey kommer på kino. Vi ber om:
– at de som ser filmen må søke mot det som bygger opp, i stedet for det som er destruktivt
– beskyttelse for unge mennesker i møte med skadelige inntrykk
– at mediekommentaren fra F&M må bli spredt og gjøre sin virkning
– en tydelig offentlig debatt som avslører det negative budskapet i filmen

Jeg håper kristenfolket er våkne og henvender seg til Gud i forbindelse med denne filmen. For vi tror at bønn har kraft. Vi tror Jesus snakket sant da han sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» Vi tar ham på ordet når han forteller lignelser som skal oppmuntre oss til å be og være utholdende – ja, til å mase på Gud. Fordi «bønn er den hånden som beveger den hånden som beveger hele universet».

Bønnen i forbindelse med filmen er ikke en «motbønn». Jo, vi ber om at ondskapens krefter skal gi tapt i møte med han som er verdens lys. Men først og fremst ber vi om at Jesus, som har overvunnet mørket, én gang for alle på korset, skal få rom iblant oss, slik at mørket må vike. Vi ber om at godhet og sannhet må vinne frem. Og at vår tilnærming til filmen må være gjennomsyret av kjærlighet til våre medmennesker, ikke moralsk indignasjon.

For det andre: Vi skriver. I går gikk det også ut en viktig mediekommentar, skrevet av Halldis Bjerkvik Volle i Ungdom & Medier, til over 6000 nyhetsbrevmottakere, i tillegg til en rekke medier. Vi ønsker i den kommentaren å bidra til refleksjon, oppvåkning og en tanke om hva det gjør med mennesker – ikke minst unge jenter – når filmen beveger seg i en skummel gråsone inn mot seksualiset vold.

Vi kunne kanskje gjort mer. Og vi kristne er nok også noe lei av å bli stemplet som moralister, når det vi dypest sett ønsker, er å formidle Jesus til mennesker. Men i bønn til Gud og gode samtaler internt i Familie & Medier, har vi kommet frem til at dette er en måte å møte filmen på, som forhåpentlig kan skape endringer på dypet – fordi bønn endrer menneskehjerter, og bevisstgjøring og oppvåkning endrer våre tankesett. Og med endrede hjerter og fornyede tanker, har vi tro på en varig endring. Kanskje mer enn en demonstrasjon utenfor kinolokalene vil oppnå.

Advertisements

Bønn for muslimske ekstremister

Ill.foto: sxc.hu/Gads

Ill.foto: sxc.hu/Gads

For noen dager siden så jeg en reportasje fra Midøsten på nyhetene. Der viste de barn som ble hjernevasket og lært opp i krig av Islamsk Stat (IS). Jeg kjente jeg ble utrolig trist på vegne av barna, og samtidig kjente jeg også på en sterk pessimisme for fremtiden, for verdensfreden – når ekstremister lærer barn opp til å hate og drepe.

Men er det eneste tilnærming til problemet?

Broder Andreas, grunnlegger av organisasjonen Åpne Dører, skriver i boka «Farlig tro» (anbefales varmt!):

For det første, har du noen gang bedt for terroristene i al-Quaida, Hamas, Islamsk Jihad eller Hizbollah? (…) Hvis løsningen vår er å gå ut og utslette de muslimske fundamentalistene, kommer vi ikke til å vinne en eneste sjel. Vi kan ikke vinne krigen mot terror med gevær og bomber, fordi hver eneste person vi dreper blir erstattet av flere titalls nye som søker hevn. Den eneste løsningen er total og radikal overgivelse til Jesus Kristus.

Her er noen flere spørsmål:

Kan du be for de sinte mennene i flyktningeleirer i Libanon, Jordan og Gaza som tror at deres eneste redning er et fundamentalistisk islam, og som rekrutteres for å gå til jihad mot Israel og Vesten?
Kan du be for de unge mennene som forbereder seg på å snøre på seg sprengstoff, gå inn i en folkemengde i Irak, Israel eller London og sprenge seg selv i luften? Kan du be om at noen må nå fram til dem før det er for sent, og fortelle dem om Jesus?
Kan du be for predikantene i tusenvis av moskeer, inludert de i Europa og Nord-Amerika, som oppildner forsamlingene sine til å hate kristne?
Kan du be om at vi må høste mange sjeler blant muslimene? Ikke en eller to, men flere millioner? Kan du velge deg et muslimsk land og be spesielt for det – og fortsette å be så lang tid framover som det tar før Gud rører ved hjertene til menn og kvinner der?
Kan du be for kirkene i den muslimske verden? Kan du be spesielt for kirkene i det muslimske landet du valgte å fokusere på? (…)
Og et siste spørsmål: Er du villig til å bli svaret på bønnene dine? Hvis Gud ber deg om å gå ut med budskapet hans, er du villig til å gå?

Og jeg må be om nåde til å se ting fra Guds perspektiv. Til å se på ekstremistene som mennesker Gud elsker og har gitt sitt liv for. Til å se at Han har makt til å forandre hjerter langt inne i ledelsen til IS. Og til å se at han kaller sitt folk til å be. Blir du med?

Den selektive medfølelsen eller Frans av Assisis bønn.-

Tankevekkende innspill fra misjonær på GF til Normisjon, her gjengitt i lederen i DagenMagazinet

«Misjonæren opplevde at det for kvar gong han var heime, var det vanskelegare i nå inn i nærmiljøet med situasjonen for dei fattige han levde blant ute. Informasjonen aukar, men evna til å ta inn over seg det ein vert informert om, minkar. Med det minkar også engasjementet for dei fattige, og engasjementet for sin eigen situasjon aukar.»

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i beskrivelsen. Det er så mye å forholde seg til at man utvikler en svært selektiv medfølelse. De fattige, utstøtte og lidende må skrike for at jeg skal høre dem, bildene må bli groteske for at jeg skal bli berørt og historiene hjerteskjærende for at jeg skal bry meg.

Hva med de lidende som ikke får en kameralinse på seg? Hva med konfliktene, sult- og naturkatastrofene som ikke får overskiftene i media? Angår de ikke oss?

Hvordan skal vi bli befridd fra denne lammelsen?

Kanskje det kan starte med å gjøre denne bønnen fra Frans av Assisi til vårt liv?

Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hat råder,
La meg bringe forlatelse der urett er begått,
La meg skape enighet der uenighet råder,
La meg bringe tro der tvil råder,
La meg bringe sannhet der villfarelse råder,
La meg bringe lys der mørket ruger,
La meg bringe glede der sorg og tyngsel råder!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste,
Ikke så meget å bli forstått som å forstå,
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom å gi man får,
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv,
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til evig liv.