Tag Archives: bok

«Jeg visste ikke at boka var så gøy!»

Er det lov å anbefale en bok etter å bare ha lest 4 av 24 kapitler?

1.desember begynte vi å lese boka «Mysteriet med Morgenstjernen» med ungene, og etter å raskt ha kommet litt på etterskudd, leste vi de tre neste kapitlene i kveld. Og vi er hektet. Grunnen til at jeg ikke har lest videre, er først og fremst for å bevare spenningen sammen med ungene om hva som kommer til å skje de neste kapitlene.

Jostein Sandsmark har en veldig spennende idé, som nesten kan minne om «Sofies verden» i sin oppbygning (men da i et betydelig enklere og mer barnevennlig format), ved at hovedpersonen Arve får tilsendt sms og epost som inneholder viktige hendelser i Bibelen, blandet med spennende henvisninger til Morgenstjernen som skulle lede menneskene tilbake til Skaperen. Avsenderen er den ukjente Veiviseren. Og på slutten av hver epost er det en kode som peker frem mot neste epost – og neste hendelse i bibelhistorien.

«Jeg visste ikke at boka var så gøy!» sa minstemann på 6 år her, selv om målgruppa nok er litt eldre barn og tweens. Det er lenge siden de har hatt så lite lyst til å slutte å lese.

Nå har jeg som sagt kun lest starten, og muligheten er til stede for at boka blir kjedeligere. Men frem til nå har Sandsmark klart på en veldig god måte å bringe bibelhistorien – Verdens Viktigste Fortelling – inn i en bok for store barn og tweens, med fremdrift og spenning.

Vi gleder oss til de neste kapitlene, som for oss er som luker i en adventskalender, men etter hva jeg kan se fungerer like godt hele året.

Forøvrig var koden til neste kapittel 2+2+2+2+2+2+2+2+2+2+2=VIDA
Noen som klarer å knekke den? Vi har ikke klart det ennå…

Reklamer

Sommerfuglens kamp ut i frihet


Åj. Det var veldig lenge siden sist blogginnlegg fra meg. Men i går leste jeg ferdig «Miraklene i Santo Fico», og tenkte å dele den gamle presten sin visdom om hva sommerfugler kan lære oss:

«Gud har for vane å utvikle mirakler hele tiden, som vi ikke engang ser. Sånn som sommerfugler. Gud utvirker litt av et mirakel i en sommerfugl. Han lærer oss om våre liv ved hjelp av dem. Har du noengang sett en sommerfugl når den bryter seg ut av puppen? Å, det er en forferdelig kamp. Det ser ut som en dødskamp. Kanskje det er det. Bare sommerfuglen kan vite det. Men én ting er sikkert – det er en utmattende kamp. Sommerfuglen må trenge gjennom skallet fra sitt gamle liv – denne tingen som en gang var sterk nok til å beskytte den fra andre insekter, fugler, firfirsler – alle de tingene som kan ødelegge den siden den er så skjør. Men en vakker dag vet den at tiden er inne til å bryte ut av puppen. Den ønsker å bli noe nytt, forstår du, og for å bli det, må den bryte gjennom skallet. Men puppen er ikke som et rom med en dør. Den er noe sommerfuglen har lagd selv, av en enkel tråd spunnet over tid. Rundt og rundt seg selv pakket larven den enkle tråden, helt til den var helt begravet. Og nå er den en sommerfugl og ønsker å være fri, men den er fanget. Og noen av trådene, tråder som var spunnet med en viss … lidenskap, ønsker ikke å bli brutt. Kampen for å fri seg kan være både skremmende og inspirerende. Men for sommerfuglen er det smertefullt og nådeløst.

Når jeg ser på en sommerfugl som kjemper og synes synd på den for alt strevet, blir jeg av og til fristet til å leke Guds hånd og bøye meg ned og hjelpe den. Jeg kunne så lett ha revet over noen tråder – bare noen få. Det ville gjort kampen så mye lettere, og den ville aldri fått vite det. Men jeg gjør ikke det. Vet du hvorfor? Fordi jeg vet at det ville ødelagt den. en ville dø. Jeg lærte det i biologitimene på seminaret. Sommerfuglen har en … en … ting i magen, tror jeg. Denne … tingen er full av en væske som skal fylle årene i sommefuglvingene. Det er trykket av kampen, og presset for å komme ut av det puppens fengsel den selv har lagd, som tvinger denne væsken ut av denne … tingen i magen og inn i årene i vingene. Uten denne værsken kan vingene aldri folde seg helt ut, og den vil aldri kunne fly. Den vil ramle ned på jorden og dø.»

Det handler ikke om å trivialisere kamper og smerte i livet. Men jeg tror det er sunt for oss å innse at noen kamper i livet tillater Gud at vi må gå igjennom, for å rense og styrke oss gjennom den kampen.

«For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.» Rom.5,3-5

Foto: snukraina@sxc.hu

«Evangeliet er et budskap med kropp.»

Evangeliet er et budskap med kropp, med sosial forankring, med en bæregruppe kalt kirken, menigheten. Slik har det alltid vært, helt siden Mesteren gikk langs Gennesarets bredd og møtte mennesker med et «Følg meg!» som var for sterkt til å stå imot. Det ble det kirke av. Olav Skjevesland i «Tro og tradisjon i en ny tid»

Evangeliet er et budskap med kropp…
Et fint begrep. Et budskap med kjøtt og bein. Historier med levende blod strømmende gjennom seg. En fortelling om fall, forsoning og frihet levd ut i våre liv.

Ikke som individualister, men som en felles kropp av kroppsdeler som har blitt satt sammen til et tett fellesskap med forskjellighet og avhengighet.

Jeg er utrolig takknemlig for å tilhøre menigheten. Ikke fordi jeg alltid er så glad for alt som skjer der. Langt ifra. Men fordi jeg tilhører et fellesskap som man kan forholde seg til. En kropp med konturer. En kropp som man kan være frustrert over, glede seg over, forandre på og bygge opp. Et fellesskap som bringer Guds nåde til hverandre. Jeg er ikke alene. Jeg er ingen øy – heller ikke i livet med Gud.

Og i denne kroppen leves budskapet ut som et evangelium – gode nyheter til mennesker. Gode nyheter ikledd kjøtt og blod. Gods nyheter levd ut i våre liv. Gode nyheter om fall, forsoning og frihet.

«Evangeliet er et budskap med kropp.»

God sommer!

Sola skinner og ferien er rett rundt hjørnet. Foran meg ligger tid med familien, gode bøker, avkjølende bad og spennende fisketurer. Og etter det venter en ny og spennende jobb i Ungdom og Medier.

Det er mange grunner til å være takknemlig. Ikke bare for det som vi definerer som godt. Takknemligheten over å få tilhøre Gud, som vet best, som har fredstanker, som vil gi fremtid og håp, er en viktig basis å ha også når livet er vanskelig.

Men akkurat nå er jeg veldig takknemlig for det som er innlysende godt. Må jeg bare ikke ta det som en selvfølge…

I boken «Livet», som nylig er utgitt på Lunde forlag, forteller Krish Kandiah en liten historie som er verd å lytte til:

Vince Foster var en av verdens mest innflytelsesrike advokater, og i tillegg viserådgiver for den amerikanske presidenten. Foster ble ved en anledning bedt om å holde en innledningstale ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Arkansas. Tilhørerne var studenter som virkelig etterlevde arbeidslivets carpe diem-prinsipper. I talen sa han: «Dere har til fulle bevist at dere er villige til å jobbe hardt, utholde lange dager og la jobben gå foran privatlivet. Men dette får meg til å tenke på det faktum at ingen noensinne har ytret følgende ord på dødsleiet: ‘Jeg skulle ønske jeg hadde tilbrakt mer tid på kontoret.’ «

Noen ganger er det lett å miste de virkelig viktige verdiene i livet, de som man er takknemlig for – nå og på dødsleiet. Bruk livet ditt til å være takknemlig og foreta prioriteringer som øker takknemligheten – hos deg og andre.

I dag er dagen til å bruke tid med familie og venner og være takknemlig for mennesker du er glad i.
I dag er dagen til å nyte naturen, uansett vær og være takknemlig for skaperverket.
I dag er dagen til å spise et godt måltid og være takknemlig for god mat og matlyst.
I dag er dagen til å fortelle en god vits og være takknemlig for humor og humør.
I dag er dagen til å hjelpe noen som trenger en hånd og være takknemlig for evnen til å vise og ta imot omsorg.
I dag er dagen til å prise Gud som gav oss alt dette, gav oss evnen til å elske, til å glede oss, til å leve med Ham som er all godhets giver.

Eller som Vamp sier: «Så takk ska du ha, kjære Gud, eller kem du nå e, som fant opp fine ting.«
Jeg vet at det er Gud som har funnet opp fine ting, og han skal ha all takk, all ære, all lovprisning og tilbedelse.

God sommer!