Tag Archives: håp

En morder, merket med Guds omsorg

Ill.foto: sxc.hu/k_r_anoop

Ill.foto: sxc.hu/k_r_anoop

En outsider.

Ja, mer enn det. En løgner. En egoist. En morder.

Giften fra Adam og Evas fall hadde begynt å gjøre sin drepende gjerning. I en godt planlagt handling, drevet frem av hat og misunnelse – Gud likte jo offeret til Abel mer enn hans – drepte Kain sin bror.

Straffen er hard. I møte med den hellige Gud får han dommen: forbannet, bannlyst, fredløs og flyktning.

Outsider? Nei, ordet er for svakt. Men definitivt ikke en av Bibelens helter. Absolutt en av dem som viser menneskeheten på sitt mørkeste.

Og Kain utbryter, i fortvilelse:

«Min skyld er for tung å bære. Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. Fredløs og flyktning blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.»

Reaksjonen fra Gud forundrer meg. Og på en eller annen måte tenner det et lys for outsiderne. For dem som gjennom livet først og fremst er et vitnesbyrd om menneskehetens mørke side. Det Gud gjør i møtet med denne brodermorderen er smertefullt vakkert, midt i mørket:

«Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.

Det er mulig – eller trolig – at det er elementer jeg her ikke har sett eller forstått. Men likevel klarer jeg ikke å tenke annet enn at her får vi et nydelig glimt av håp i møte med mørket. Av omsorg i møte med hatet. Av nåde i møte med synden.

Kain var merket. Av Guds omsorg. Av hans beskyttelse.

Så langt vi kan se, fikk ikke historien en lykkelig slutt. Men den gir oss et glimt av en Gud som har en kjærlighet, nåde og omsorg som rekker lengre enn vi ved første øyekast forventer oss. Og jeg tror vi som Guds barn i dag har mye godt å lære her.

Vi vil også merke mennesker som lever på livets mørke side med Guds omsorg. Med Guds godhet. Med Guds beskyttelse.

Advertisements

Kledd i Kristus – Første Mosebok kap.3

Allerede i de første kapitlene av Det Gamle testamentet møter vi ord som peker frem mot Jesus.

Det er rett etter syndefallet, verden er infisert av djevelens gift, fellesskapet med Gud er ødelagt, renheten i mennesket er nå borte.

Og det er mørkt.

Midt i dette mørket kommer en liten lysstripe av håp til Adam og Eva. De hadde ødelagt alt, og de visste det. Guds hellige, rettferdige vrede var over dem og de ble sendt ut av hagen. Men før de blir sendt ut, gir Gud dem noe på veien – noe som forteller om hans omsorg for menneskene.

Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med. 1.Mos.3,21

Etter at Adam og Eva hadde fulgt slangens oppfordring og spist av frukten på treet, ble deres øyne åpnet – og de så sin nakenhet og sin skam. For å skjule dette, prøver de å dekke seg til med fikenblad. Det er utrolig hvor godt denne handlingen avslører vår evige hjelpeløse kamp for å dekke oss til, skjule våre synder, rette opp i våre egne feil. Som om noen fikenblad skulle overbevise Gud… Som om våre gode gjerninger, kristne kostymer, skulle imponere Den Allmektige.

Gud ser. Han ser gjennom fikenblader og egeninnsats og avslører oss.

Og Gud handler. Han kler Adam og Eva med klær som han har laget, som han er fornøyd med. For å få gode nok klær, måtte det gå et liv tapt.

Vi har også fått klær av Gud. Vi er ikledd Kristus, hans renhet og hellighet. Og for å få disse klærne, måtte Kristus dø.

Utkastelsen fra Edens hage er nå reversert. Adam og Eva ble avslørt, kledd og kastet ut av Edens hage. Vi blir avslørt, kledd og ført inn igjen i fellesskap med Gud – inn i hans rike, et evig rike uten smerte, uten relasjonsbrudd, uten falskhet, uten urettferdighet, uten ensomhet.

Gud har laget klær til deg.