Tag Archives: Jesu gjenkomst

Smerten som blir vendt til glede

Når det gjelder fødsler fremstår vi menn som ganske pysete.

Selvfølgelig kan jeg jo forsøke å fortelle at jeg som mann også gjennomgår store prøvelser i en fødsel, og at vår kamp er undervurdert. Bare tenk på hvor krevende det er for oss å passe på at den fødende puster riktig og har en kald klut på pannen. Ok, jeg forstår at jeg ikke vet hva jeg snakker om.

Så jeg kan nok ikke påberope meg innsikt i hva Jesus snakker om i dagens tekst. «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig., for hennes time er kommet.»

Men likevel aner jeg noe av smerten fødende kvinner må å gå gjennom, en smerte som kan fortone seg uutholdelig, men som merkelig nok også har blitt karakterisert som en meningsfull smerte. Hvorfor? Fordi kvinnen vet at på andre siden av smerten kommer et under og en gave som er større enn smerten.

En rekke kvinner vil nikke gjenkjennende til når Jesus snakker om at hun da har «glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.»

Smerter som kristen kan ha mange farger og former. Indre smerte over egen synd, tvil, ytre smerter som latterliggjøring, trakassering og for millioner av mennesker i verden, forfølgelse på grunn av sin tro. Å være en etterfølger av Jesus kan medføre smerte. Men smerten er ikke det siste.

Det finnes noe på andre siden av smertene. En evighet der vi ikke skal ha mer å spørre Jesus om, som han selv sier. Vi skal møte han som virkelig gikk gjennom smertene, da han bar all verdens synd og tok straffen på korset. Den dagen har spørsmålstegnene blitt til utropstegn, og sorgen er blitt vendt til en evig lovsang.

Du er invitert til å være med på den feiringen.

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh.16,21-24

Ønsker dere en fortsatt velsignet advent.

Advent er en livsstil

Jesu gjenkonst_flickr_Rennet Stowe (foto: flickr.com – Rennett Stowe cc)

Det er advent for ca 2000 år siden:

Advent betyr komme, og adventstiden er ventetiden menneskene opplever før det de venter på, kommer. Jødene levde i en konstant adventstid. De ventet på kongen, frelseren og frigjøreren som skulle komme. Han skulle forandre hele tilværelsen for alle som tilhørte hans utvalgte folk, jødene. Det var skikkelig advent, det.

Og han kom. Akkurat som Skriften hadde sagt. Men ikke akkurat slik jødene hadde forventet: “Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe…”

Det er advent i år 2012 e.kr.:

Nå er adventstid redusert til en måneds kakebaking, julebrusdrikking, gaveinnkjøp og juleavslutninger. Ok, jeg innrømmer det: Jeg synes desember er en utrolig koselig måned. Jeg liker juleutstillingene i butikkene. Jeg liker når det er mørkt ute og julegatene tennes i sentrum. Jeg liker vår tids advent, men det er ikke skikkelig advent. Det er kun en måneds forberedelse til at julen skal komme.

Ordentlig advent er en livsstil i forventing til at Jesus – Messias – skal komme igjen. Og det er noe som ikke skal reduseres til en måneds intensiv kjøpefest. Bibelen utfordrer oss til å leve i en konstant adventstid. ”Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.” Matt.24, 42.

Han kan komme akkurat i det du står opp til neste arbeidsdag.
Han kan komme når du drar kortet igjennom betalingsterminalen for å betale julepresang til kona.
Han kan komme i mars, i det du tar opp telefonrøret for å svare telefonselgeren som vil gi deg gratis boxershorts (bortsett fra at du må betale porto og ekspedisjonsgebyr og emballasje og tellerskritt for telefonsalget og telefonselgerens julebord).
Han kan komme om fire år, når du står i kirken og skal bære ditt første barn til dåpen.
Han kan komme om 50 år og hente deg, når du er gammel og mett av dage.

”Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.”

Om vi sover eller våker vil avgjøre vår evighet. Frelst eller fortapt. Evig liv eller evig død.

Tidlig i tenårene var nettopp dette avgjørende for min tro. Jeg var redd for å gå fortapt, og så for meg at fortapelsen ville bli en realitet dersom ikke jeg «hadde min sak i orden med Gud», som de gamle forkynnerne på bedehuset sa. Noen vil kanskje hevde at slike tanker er skadelige for et barn, men for meg var det veien til en dyp frihet. For en dag kom jeg over en sang av Trygve Bjerkrheim. Ordene i sangen fylte hjertet mitt som vann i tørr jord: «Vær ikkje redd, du har ein frelsar,» leste jeg. Og jeg forstod at det var sant. Sangen fortsatte: «Vær ikkje redd, di synd er sona.» Og et tenåringshjerte fant der hvile fra en frykt for fortapelsen. For i Kristus er min synd sonet, min gjeld betalt – og jeg kan se frem mot Jesu gjenkomst med forventning. Med advent som livsstil.

Advent er å vente på at Kongen, Frelseren og Frigjøreren skal komme og ta oss med på en evig fest, og å være klare til å bli med når han kommer. Ikke fordi vi har vært flinke kristne, men fordi vi har tatt imot gaven som en gang ble gitt oss: Gud ble menneske og bar våre synder til korset, og utslettet vår synd.

Advent varer ikke en måned, men er en 24-timer-i-døgnet-7-dager-i-uka-tilværelse.

Og Han kommer. Akkurat slik Skriften sier. Men kanskje ikke akkurat når vi forventer.

La derfor adventstiden strekke seg lenger enn til 24.desember. La advent bli en livsstil, et liv i forventning, et liv som våken etterfølger av Jesus.

For Jesus kommer. Blir du med da?

 (Denne andakten stod på trykk i Velsignet Helg, Dagens lørdagsutgave, 1.desember 2012)

Advent er en livsstil

Foto: mommyof9/sxc.hu

 

Det er advent for ca 2000 år siden:

Advent betyr komme, og adventstiden er ventetiden menneskene opplever før det de venter på, kommer. Jødene levde i en konstant adventstid. De ventet på kongen, frelseren og frigjøreren som skulle komme. Han skulle forandre hele tilværelsen for alle som tilhørte hans utvalgte folk, jødene. Det var skikkelig advent, det.

Og han kom. Akkurat som Skriften hadde sagt. Men ikke akkurat slik jødene hadde forventet: «Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe…»

Det er advent i år 2010 e.kr.:

Nå er adventstid redusert til en måneds eksamenslesing, kakebaking, julebrusdrikking, gaveinnkjøp og juleavslutninger. Ok, jeg innrømmer det: Jeg synes desember er en utrolig koselig måned. Jeg liker juleutstillingene i butikkene. Jeg liker når det er mørkt ute og julegatene tennes i sentrum. Jeg liker vår tids advent, men det er ikke skikkelig advent. Det er kun en måneds forberedelse til at julen skal komme.

Ordentlig advent er en livsstil i forventing til at Jesus – Messias – skal komme igjen. Og det er noe som ikke skal reduseres til en måneds intensiv kjøpefest. Bibelen utfordrer oss til å leve i en konstant adventstid. ”Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” Matt.24, 42.

Han kan komme akkurat i det du står opp til neste arbeidsdag.
Han kan komme når du drar kortet igjennom betalingsterminalen for å betale julepresang til kona.
Han kan komme i mars, i det du tar opp telefonrøret for å svare telefonselgeren som vil gi deg gratis boxershorts (bortsett fra at du må betale porto og ekspedisjonsgebyr og emballasje og tellerskritt for telefonsalget)
Han kan komme om fire år, når du står i kirken og skal bære ditt første barn til dåpen.
Han kan komme om 50 år og hente deg, når du er gammel og mett av dage.

”Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.”

Advent er å vente på at Kongen, Frelseren og Frigjøreren skal komme og ta oss med på en evig fest, og å være klare til å bli med når han kommer. Ikke fordi vi har vært flinke kristne, men fordi vi har tatt imot gaven som en gang ble gitt oss: Gud ble menneske og bar våre synder til korset, og utslettet vår synd.

Advent varer ikke en måned, men er en 24-timer-i-døgnet-7-dager-i-uka-tilværelse.

Og Han kommer. Akkurat slik Skriften sier. Men kanskje ikke akkurat når vi forventer.

La derfor adventstiden strekke seg lenger enn til 24.desember. La advent bli en livsstil.

For Jesus kommer.