Tag Archives: kristne ledere

Utfordrende og frigjørende om kristent lederskap

Henri J. M. Nouwen har skrevet en bok om kristent lederskap, ”To og to ble vi sendt”, en kort, poengtert bok som utfordret meg dypt.

I boka peker han på tre fristelser en leder står overfor: Å være betydelig, å være populær og å være mektig. Veien som beskytter mot disse fristelsene, kaller han kontemplativ bønn (en personlig relasjon med Gud), bekjennelse og tilgivelse (en nærhet til fellesskapet) og teologisk refleksjon (en nærhet til Guds ord og forståelse for hvordan dette relaterer seg til verden vi lever i – altså ikke teologi som en akademisk øvelse)

Noen korte sitat fra første del av boka:

”… jeg er overbevist om at en kristen leder i fremtiden blir kalt til å være fullstendig ubetydelig, og virke i denne verden uten å kunne tilby noe annet enn seg selv i all sin sårbarhet. Det var slik Jesus åpenbarte Guds kjærlighet.”

”Kristne ledere skal ikke bare være mennesker som har velbegrunnede meninger om tidens aktuelle spørsmål. Lederskapet deres må være rotfestet i et varig, fortrolig fellesskap med det inkarnerte Ordet, Jesus.”

Nouwen skriver videre om farene knyttet til å være en kristen leder uten å ha et dypt personlig forhold til Gud:

”Før vi aner det, knytter vi vår selvfølelse til meningene vi har om et eller annet emne.”

Og peker på veien ut:

”Men hvis vi derimot er grunnfestet i et personlig og fortrolig fellesskap med Livgiveren, blir det mulig å være fleksibel uten å bli relativiserende, overbevist uten å være stivbeint, villig til å konfrontere uten å gå i angrepsposisjon, mild og tilgivende uten å være svak, sanne vitner uten å være manipulerende.”

Dette er noe av det mest utfordrende, frigjørende og livgivende jeg har lest på lang tid.

Kristen avmakt i mediene?

I et lengre intervju i papirutgaven til Korsets Seier (kortversjon på nett her), kritiserer Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, de kristnes manglende samfunnsinnflytelse. Han omtaler det som «avmakt» og uttaler følgende:

«Da jeg var ung, var bispemøtet og de forskjellige misjonslederne i landet med på å legge viktige premisser for samfunnet. I dag er denne autoriteten helt fraværende. (…) så lenge de ikke klarer å snakke tydelig om egen tro og teologi, blir det for meg lite tillitsvekkende.»

Sanghelle sier til KS at dagens kirkeledere framstår som uinteressante, siden de har ufarliggjort og utydeliggjort eget budskap, og fortsetter:

«Dette er et paradoks i en tid da religionen som samfunnskraft er kommet i sentrum for debatten»

Jeg tror dessverre Harald Stanghelle treffer litt bedre enn vi skulle ønske. Det er ikke slik at mediene fiendtlig innstilt til oss. Min opplevelse er at de i svært liten grad ønsker å «ta oss» kristne. De er opptatt av å få en god sak, men synes den kristne stemmen er uinteressant, utydelig og irrelevant – og ofte med rette. Og siden det er kjedelig å høre på noen som mumler, velger de heller å slippe andre stemmer til orde. Om vi kan positivt og modig være tydelige på det vi står for, vil vi bli interessante samfunnsdebattanter.

Det er også veldig interessant at Stanghelle observerer at religionen som samfunnskraft er kommet i sentrum for debatten, slik også Erik Solheim har uttalt og vi i Familie & Medier skrev mediekommentar om: «Gud er død, sa Nietzsche – Solheim er uenig».

Dette er viktig for oss i Familie & Medier, å være en tydelig, kompetent og konstruktiv stemme i det offentlige rom for den kristne tro og de kristne verdiene. Og med 30 kristne organisasjoner og 13 500 medlemmer (vi drømmer om å bli 100 000, og håper du blir med på den reisen! Bli medlem her.) i ryggen, skulle det borge for en felles positiv stemme for Guds rike i mediene.