Tag Archives: tilgivelse

For deg

Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.»
Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Matt.27

Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som deres seierherre på korset. Kol.2

Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom. Jes.53

Ord strekker ikke til. Vi kan bare ta imot og knele i takknemlighet og tilbedelse.

(Første gang publisert 10.9.2009. Foto: scx.hu/SCapture)

Reklamer

Jeg korsfestet Jesus…

«ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham»

sier Peter i sin tale til jødene.

Var det jødene som drepte Jesus?

Tenk litt etter. Hvorfor døde egentlig Jesus? Var det fordi fariseerne og de skriftlærde endelig fikk fanget den rabbien som gjorde seg til Gud og fikk skremmende mange tilhengere? Eller var det fordi romerne fryktet oppvigleren som gjorde seg til jødenes konge og skulle fri jødefolket fra romernes okkupasjon?

Jesus døde på grunn av min synd. På grunn av min egoisme, selvhevdelse, misunnelse, ble Jesus naglet fast til korset.

Det fortelles at når korsfestelsen av Jesus skulle spilles inn i filmen «The Passion of the Christ», ville regissør Mel Gibson selv spille hånden som holder Jesus fast når han nagles til korset. For, som Mel Gibson hevdet, det var hans synd som korsfestet Jesus.

Jeg korsfestet Jesus.

Det var min synd som gjorde at Jesus måtte gjennomgå lidelse, forakt, slag, spytt, tornekrone og til sist død.

Når jeg innser det, åpner en ny sannhet seg opp:

Det var min synd som ble sonet av Jesus.

Så lenge jeg distanserer meg fra det faktum at jeg er direkte årsakt til Jesu død, vil også jeg forholde meg på avstand fra soningen av synd.

Jeg var der når Jesus ble korsfestet. Det var meg som korsfestet han. Og derfor ble også mine synder korsfestet og utslettet på korset.

Og mine synder er ikke bare en ekstern del av meg, men en fullstendig integrert del av min person. Så når mine synder blir korsfestet, er det også jeg som blir korsfestet. (Følger du med…?)

Når Jesus dør, så dør jeg med ham.

Og når han står opp igjen, står jeg opp til et nytt liv, i Kristus.

Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Gal.2,20

Ønsker dere en velsignet påske!

Tilgivelsen er et kretsløp

Den sjokkerende historien var ikke ferdig.

Et eller annet sted gikk noe galt.
Et eller annet sted glemte tjeneren alt som hadde skjedd hos kongen.

Idet han kommer ut fra kongen, ser han en av de andre tjenerne som skylder ham en brøkdel av det han selv hadde skyldt kongen.

Jeg tror det må ha røket en sikring inni hodet på tjeneren akkurat da.

Han går rett og slett bort og krever å få betalt gjelden. Selv om den andre tjeneren bønnfaller om utsettelse, nekter han og får ham kastet i fengsel.

Jeg skjønner det ikke.

Hvor var gleden, takknemligheten og friheten han hadde fått noen minutter tidligere? Ser han ikke at den naturlige konsekvensen av kongens gjeldsslette er at han selv sletter gjelden til sin tjenerkollega?

Hallo!?

Jeg klarer ikke med min villeste fantasi å forstå hvordan det er mulig å være så nådeløs etter å ha opplevd en så enorm nåde.

Helt til jeg ser meg selv i speilet til tjeneren…

—————————

«Tilgivelsen er et kretsløp,» sier Magnus Malm.

Tilgivelsen starter hos Gud og renner fra oss og videre til andre slik at de kan møte Guds tilgivelse og takke ham. Hvis vi da ikke velger å bære på uforsonlighet og bitterhet, og på den måten være en demning som holder på Guds tilgivelse for oss selv.

Slik fungerer det ikke.

Da hindrer vi også oss selv å oppleve tilgivelsens frigjørende kraft.

Jeg sier ikke at det er enkelt. Tilgivelse har aldri vært enkelt.

Heller ikke Jesus synes tilgivelsen var enkel. Han gav sitt liv for den.

Og der er stedet vi trenger å gå for å klare å bringe tilgivelsen videre til andre.

Til Jesus.

Sjokkerende frihet

I dag hørte jeg en sjokkerende historie.

Den handlet om en konge som ville kreve inn gjelden fra en av sine tjenere. Han skyldte ti tusen talenter, en sum som var uhyre stor og umulig å betale tilbake. (Summen tilsvarte 6o millioner denarer, og en denar var en god dagslønn.)

Som naturlig var, krevde kongen at tjeneren skulle betale tilbake, ellers måtte han ta alt han eide fra ham.

Tjeneren ble helt fortvilet, falt på sine knær og bønnfalt om utsettelse.

Han fikk ikke utsettelse på betalingen. I stedet slettet kongen hele gjelden til tjeneren sin…

Hvorfor i all verden gjorde kongen noe så uhørt?!

Av ren og skjær godhet.

Tjeneren var reddet. Kone og barn var reddet. Livet kunne begynne å leves igjen.

Sjokkerende tilgivelse. Sjokkerende godhet. Sjokkerende frihet.

Kjenn litt på følelsen tjeneren måtte ha.

——————

Når du har begynt å ane litt av tjenerens tilstand, forstå en ting:

Du er denne tjeneren.

Gud har ettergitt deg en gjeld du ikke hadde noen mulighet til å betale tilbake.

Hvorfor?

Av ren og skjær godhet. En godhet så stor at han selv valgte å gå i døden for å sone vår synd.

Sjokkerende tilgivelse. Sjokkerende godhet. Sjokkerende frihet.

Du er reddet. Livet kan begynne å leves igjen.

(To be continued…)