Vakkert om kjærlighet

«Å elske noen er som å flytte inn i et hus,» pleide Sonja å si. «I begynnelsen forelsker man seg i alt det nye, man undrer seg hver morgen over at dette er ens eget, som om man er redd for at noen plutselig skal komme brasende inn gjennom døra og si at det har skjedd en alvorlig feil og at det slett ikke var meningen at man skulle få bo så fint. Men etter hvert som årene går, blir fasaden slitt, treverket sprekker her og der, og man begynner å elske dette huset ikke så mye for alle måtene det er perfekt på, som for alle måtene det ikke er det på. Man blir kjent med alle dets kroker og kriker. Hvordan man unngår at nøkkelen setter seg fast i låsen hvis det er kaldt ute. Hvilke gulvplanker som gir litt etter når man tråkker på dem, og nøyaktig hvordan man skal åpne skapdørene for at de ikke skal knirke. Det er det, alle de små hemmelighetene, som gjør det til ditt hjem.»

Fra «En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman