Tag Archives: trygghet

Lytting – en glemt kunst?

«When you talk, you are only repeating what you already know, but if you listen, you may learn something new.» Dalai Lama

«Kristne ledere klarer ikke la være å be», møtte meg på forrige torsdags forside til avisen Dagen. En rar tittel synes jeg, men den gjorde vel sin gjerning, da den vekket min interesse.

På en måte var det også en vakker tittel. For sann kristen bønn er et uttrykk for hjelpeløshet og avhengighet av Gud – ikke en åndelig prestasjon som fortjener klapp på skulderen og skryt av andre kristne eller Gud selv. Handlet altså Dagens artikkel om lederes fullstendige avhengighet av Gud? Nei, dessverre – selv om det nok lå mellom linjene hos mange av dem som svarte.

Presten som ikke skulle be
Bakgrunnen for at Dagen lagde en sak om det å la være å be, var at Stian Kilde Aarebrot og Didrik Søderlind, en prest og en ateist, hadde skrevet bok sammen. I den forbindelse avtalte de at ateisten Søderlind skulle be i 14 dager, mens Aarebrot skulle la være å be i samme periode.

Et interessant stunt som jeg forstår at Dagen skriver sak om. Hvis de bare hadde fulgt opp dette med å grave litt dypere. Men jeg finner ikke andre artikler om boka i dagene rundt lanseringen. Om jeg har oversett noe her, beklager jeg – og skal rette opp i eventuelle feil dersom de blir påpekt.

Men med denne vinklingen på bokutgivelsen, unngår Dagen å ta opp et usedvanlig viktig tema, som boka gir en gyllen – og kanskje livsnødvendig – anledning til. Nemlig hvordan det står til med lyttingen hos oss kristne. Jeg frykter at vi er usedvanlig dårlige lyttere, i beste fall overflatelyttere.

Vi forsvarer oss …
Det kommer ei bok der litt av boka handler om denne avtalen, at ateisten skal be og presten la være. Vi kristne fokuserer på det utenkelige – nesten provoserende – at en prest skal la være å be.

Det kommer ei bok fra tidligere forkynner, nå aktiv human-etiker, Levi Fagell: «Vi som elsket Jesus», der han forteller sin livshistorie og tar et oppgjør med sin kristne bakgrunn. Vi kristne svarer med å gi ut en «motbok»: «Vi som elsket Jesus – og fortsatt gjør det». (Jeg har ikke lest noen av disse, og uttaler meg om den ytre signaleffekten dette gir.)

Morgenandakten eksperimenterer ei uke uten Fader vår og Velsignelsen – og uten en bibelsk forkynnelse, men mer filosofiske betraktninger. Vi kristne reagerer med at nå må vi mobilisere slik at vi ikke skal miste andakten – og noen tar det som en bekreftelse på at NRK vil ha bort all kristendom fra kanalen.

Jeg sier ikke vi skal være noen viljeløse dotter som ikke arbeider for det gode i samfunnet. Langt ifra. Men slik vi fremstår i offentligheten, lukter det mer av et behov for å forsvare oss selv, våre posisjoner, våre privilegier – og å stille spørsmål ved mennesker som går nye veier for å lytte.

Jeg vet på hvem jeg tror – derfor lytter jeg
Nå forfekter jeg ikke en dialogforståelse som er konturløs og der vi skal forsøke å finne felles minste multiplum. Nei, jeg ønsker tydelighet. En klarhet i hvem vi er og hva vi tror på. En trygg identitet i Kristus og tillit til Bibelen som Guds levende og livgivende ord. Vi skal stå trygt på en plattform som bærer i tid og evighet. Men det er også først da vi kan møte andre med senkede skuldre og åpenhet. Med et inderlig ønske om å lytte, også bak ordene. Lytte til hjertene. Lytte til hvordan de opplever oss og budskapet vårt. Lytte til hvorfor noen vender Gud ryggen så radikalt som Fragell. Lytte til hva som hindrer Søderlind i å tro. Lytte til hva det er de kan gi oss av kloke innspill. Og ikke minst: Lytte til hva Gud har å si inn i den gitte situasjonen, han som kjenner dybdene i alle mennesker. For han har skapt dem. De er hans. Han elsker dem.

Kan det være at vi, som liker å se oss som Ordets folk, har blitt – som Magnus Malm peker på i en av sine bøker – til ordenes folk? At vi er så opptatt av å snakke at vi har glemt å lytte. At vi er så usikre på vår identitet at vi ikke våger å gi rom for de stemmene som kommer med kritikk mot oss eller vår tro.

Lytting som gir liv
Senk skuldrene. Gud er større. Evangeliet tåler det. Jesus har seiret over synden, djevelen og døden. Han skal vel klare å bære litt kritikk også.

Og det kan være at vi i lyttingen blir litt klokere. Og blir mer fylt av Guds kjærlighet til våre medmennesker, en kjærlighet som noen ganger forsvinner i alt forsvaret. Og kanskje vi også – etter å ha lyttet – kan dele ord eller handlinger som har så dype kilder som kun stille lytting kan finne frem til. Og som gir liv inn i menneskers liv.

Reklamer