Bergen kommune innførte fredag krisetiltak for å få ned luftforurensningen i sentrum. Biler med partallsnummer kunne kjøre på partallsdager og oddetalsnummer på oddetallsdager. Kommunen skal ha skryt for raske tiltak, men jeg synes det er litt skummelt at det ser ut som om ordningen var så vellykket. Det kan gi kommunen blod på tann, og nye restriksjoner kommer til å utvikles underveis.
Her er scenarioet:
- Vinterferien 2010 – alle som er på hyttetur på venstre siden av veien må reise hjem fra vinterferien på en partallsdag, og motsatt. Dette for å fordele vinterferietrafikken over to dager.
- April 2010 – blomsterløk kan kun kjøpes på partallsdager hos folk som bor i partallsshus. Dette for å forhindre kø og krangling utenfor hagesentrene.
- 17.mai 2010 – kun de som har bursdag i måneder som har «r» i seg, får gå i skoletog på 17.mai. Dette for å hindre alt for lange 17.mai-tog, noe som kan føre til slitasjeskader hos tilskuerne og tinnitus hos trommeguttene i buekorpsene.
- Sommeren 2010 – kun de som er født i partallsår får kjøpe kroneis med jordbær, mens de som er født i skuddår får kjøpe kroneis med pistasj, men kun på onsdager og lørdager etter kl.16. Dette for … for … for at folk ikke skal tro at kommunen tar ferie i reguleringen sin.
Høsten 2010 – mange nye studenter rykker inn i byen, og kommunen ser seg nødt til å styre befolkningsbevegelsen i sentrum:
- Fargeblinde menn får kun gå på nord-sør-vendte fortau.
- Mennesker med skjeve hornhinner og nedsatt hørsel på høyre øye får ikke lov til å oppholde seg på Festplassen.
- 5-er bussen kl.11.08 er forbeholdt venstrehendte kvinner som liker å spille golf på onsdager
- Studenter som spiser nudler får kun gå over Torgallmenningen på tirsdager og lørdager.
Herlig. Gleder meg.
Jeg er fargeblind, venstrehendt og har en ekstra rygghvirvel, bor i et oddetallshus og har en partallsbil. Ser frem til min manøvrering mellom regulering, restriksjoner og nyutviklede lover med gode intensjoner.
Har du nye forslag til gode restriksjoner for kommunen?
——————————
Forresten; i jødedommen hadde det på Jesu tid utviklet seg haugevis av restriksjoner som var utledninger av de ti bud.
Ett eksempel: Ett av budene er at du skal holde hviledagen hellig. Det måtte tolkes, og det var ganske stor enighet i at det blant annet betydde at man ikke måtte jobbe på hviledagen. Men hva var arbeid? Dette måtte også tolkes. Var det arbeid å flytte en lysestake fra ett bord til et annet? Det ble til og med diskutert om en far kunne løfte opp sitt barn på sabbatten.
Så levde jødene i et gjennomregulert samfunn der man hele tiden gikk med hevede skuldre, redd for hvilket bud man skulle snuble i denne dagen.
Sett i det lyset, er det ikke rart at Jesus for mange ble sett som frigjøreren. Ikke fra romerokkupasjonen, men fra kravene, reglene og frykten for å bryte budene.
Og ordene er like aktuelle i dag. Ikke i møte med kommunen, men i møte med vår utilstrekkelighet, vår synd.
«Sannheten skal sette dere fri. Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri,»
et lite kapittel i Den Store Historien 