Tag Archives: innflytelse

Noen videre refleksjoner om makt eller kraft

Jeg tar sjansen og deler noen videre – og uferdige – refleksjoner om makt eller kraft, som en oppfølger til forrige bloggpost.

På hvilken måte kan vi i kristne utøve makt i samfunnet? Eller, siden begrepet “makt” har en del negative assosiasjoner knyttet til seg – og vi dermed ikke identifiserer oss så lett med det – er det kanskje bedre å bruke de mer stuerene begrepene “innflytelse” eller “påvirkning”.

Hvordan skal vi som Guds menighet få innflytelse i samfunnet? blir da det viktige spørsmålet som mange av oss stiller.

De naturlige strategiske grepene blir da å øke synlighet, få posisjoner eller heve kompetansen. Dette gjør at flere vil høre oss og budskapet vårt. Og vi får mulighet til å påvirke samfunnsstrukturer med kristen tro.

Altså: Synlighet, posisjon, kompetanse

Det høres riktig ut. Høres ut som tre viktige punkter i en handlingsplan.

Problemet er at det ikke er knyttet noen løfter i Bibelen til disse tre. Tvert imot.

Om synlighet:

«I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Jes.30,15

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.» 1.Tim.2,1-2

Det virker kanskje noe overfladisk å kun trekke frem to isolerte skriftsteder, men jeg klarer ikke å se at det i Bibelens totale vitnesbyrd finnes et budskap om at vi må søke synlighet for å påvirke. Om vi blir synlige gjennom de livene vi lever, er et helt annet spørsmål. Her handler det om hvor vi plasserer vår tillit. Hva stoler vi på skal gi oss resultater?

Bibelen har aldri bedt oss om å stole på synlighet som en vei til resultater. Den forståelsen er et resultat av en (medie)virkelighet der man må bli sett for å få resultater, om det er i reklamebransjen eller underholdningsindustrien. Blir du ikke sett, finnes du ikke. Den som roper høyest, er mest kreativ eller finner på de nyeste, mest annerledes eller grensesprengene tingene, blir sett – og bedrer avkastningen på arbeidet sitt. Om det er kjendisstatus eller økt salg.

Synlighet er ikke en vei til å gå i Guds kraft. Synlighet kan være et resultat av at en går i denne kraften, men det er noe helt annet. Vi skal ikke søke synlighet, men heller søke Gud, så skal den nødvendige synligheten gis i rett tid.

Om kompetanse og posisjon:

«Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.»

Jeg mener hele avsnittet fra 1.Kor.1,26 og hele kapittel 2 er verdt å lese mange ganger. Be over. Meditere over.
Hva mener Gud er viktig når det gjelder å gjøre hans tjeneste? Leve i hans kraft?

Ikke kompetanse eller posisjon. Men Guds visdom, Den hellige ånds innsikt i dybdene i Gud.

Kan synlighet, posisjoner og kompetanse være til hinder for kristen innflytelse i samfunnet? Ja, i den grad det er der vi plasserer vår tillit. I den grad vi søker dette som veier til innflytelse. Men om det blir gitt oss, om vi blir ledet dit, skal vi ta det imot – men samtidig være våkne og be om beskyttelse, slik at vår fullstendige avhengighet av Gud ikke forsvinner i vår flinkhet …

To verdier vi trenger på denne veien: Tillit og tålmodighet

Tillit til Guds gjerning. Til Guds ord. Til Åndens ledelse. Til Guds løfter.
Tålmodighet: Gud har sin tidsplan. Han står ansvarlig for veksten. For resultatene. Vi skal få vente i forventning til hva han gir og hvor han leder oss. Ikke i passivitet eller latskap. Men i aktiv søken etter Gud og lydhørhet og lydighet til å gå der hans stemme leder oss.

Der finnes kraften.

Advertisements

Kristen avmakt i mediene?

I et lengre intervju i papirutgaven til Korsets Seier (kortversjon på nett her), kritiserer Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, de kristnes manglende samfunnsinnflytelse. Han omtaler det som «avmakt» og uttaler følgende:

«Da jeg var ung, var bispemøtet og de forskjellige misjonslederne i landet med på å legge viktige premisser for samfunnet. I dag er denne autoriteten helt fraværende. (…) så lenge de ikke klarer å snakke tydelig om egen tro og teologi, blir det for meg lite tillitsvekkende.»

Sanghelle sier til KS at dagens kirkeledere framstår som uinteressante, siden de har ufarliggjort og utydeliggjort eget budskap, og fortsetter:

«Dette er et paradoks i en tid da religionen som samfunnskraft er kommet i sentrum for debatten»

Jeg tror dessverre Harald Stanghelle treffer litt bedre enn vi skulle ønske. Det er ikke slik at mediene fiendtlig innstilt til oss. Min opplevelse er at de i svært liten grad ønsker å «ta oss» kristne. De er opptatt av å få en god sak, men synes den kristne stemmen er uinteressant, utydelig og irrelevant – og ofte med rette. Og siden det er kjedelig å høre på noen som mumler, velger de heller å slippe andre stemmer til orde. Om vi kan positivt og modig være tydelige på det vi står for, vil vi bli interessante samfunnsdebattanter.

Det er også veldig interessant at Stanghelle observerer at religionen som samfunnskraft er kommet i sentrum for debatten, slik også Erik Solheim har uttalt og vi i Familie & Medier skrev mediekommentar om: «Gud er død, sa Nietzsche – Solheim er uenig».

Dette er viktig for oss i Familie & Medier, å være en tydelig, kompetent og konstruktiv stemme i det offentlige rom for den kristne tro og de kristne verdiene. Og med 30 kristne organisasjoner og 13 500 medlemmer (vi drømmer om å bli 100 000, og håper du blir med på den reisen! Bli medlem her.) i ryggen, skulle det borge for en felles positiv stemme for Guds rike i mediene.