Smerten som blir vendt til glede

Når det gjelder fødsler fremstår vi menn som ganske pysete.

Selvfølgelig kan jeg jo forsøke å fortelle at jeg som mann også gjennomgår store prøvelser i en fødsel, og at vår kamp er undervurdert. Bare tenk på hvor krevende det er for oss å passe på at den fødende puster riktig og har en kald klut på pannen. Ok, jeg forstår at jeg ikke vet hva jeg snakker om.

Så jeg kan nok ikke påberope meg innsikt i hva Jesus snakker om i dagens tekst. «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig., for hennes time er kommet.»

Men likevel aner jeg noe av smerten fødende kvinner må å gå gjennom, en smerte som kan fortone seg uutholdelig, men som merkelig nok også har blitt karakterisert som en meningsfull smerte. Hvorfor? Fordi kvinnen vet at på andre siden av smerten kommer et under og en gave som er større enn smerten.

En rekke kvinner vil nikke gjenkjennende til når Jesus snakker om at hun da har «glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.»

Smerter som kristen kan ha mange farger og former. Indre smerte over egen synd, tvil, ytre smerter som latterliggjøring, trakassering og for millioner av mennesker i verden, forfølgelse på grunn av sin tro. Å være en etterfølger av Jesus kan medføre smerte. Men smerten er ikke det siste.

Det finnes noe på andre siden av smertene. En evighet der vi ikke skal ha mer å spørre Jesus om, som han selv sier. Vi skal møte han som virkelig gikk gjennom smertene, da han bar all verdens synd og tok straffen på korset. Den dagen har spørsmålstegnene blitt til utropstegn, og sorgen er blitt vendt til en evig lovsang.

Du er invitert til å være med på den feiringen.

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
Joh.16,21-24

Ønsker dere en fortsatt velsignet advent.

Sommerfuglens kamp ut i frihet

Åj. Det var veldig lenge siden sist blogginnlegg fra meg. Men i går leste jeg ferdig «Miraklene i Santo Fico», og tenkte å dele den gamle presten sin visdom om hva sommerfugler kan lære oss:

«Gud har for vane å utvikle mirakler hele tiden, som vi ikke engang ser. Sånn som sommerfugler. Gud utvirker litt av et mirakel i en sommerfugl. Han lærer oss om våre liv ved hjelp av dem. Har du noengang sett en sommerfugl når den bryter seg ut av puppen? Å, det er en forferdelig kamp. Det ser ut som en dødskamp. Kanskje det er det. Bare sommerfuglen kan vite det. Men én ting er sikkert – det er en utmattende kamp. Sommerfuglen må trenge gjennom skallet fra sitt gamle liv – denne tingen som en gang var sterk nok til å beskytte den fra andre insekter, fugler, firfirsler – alle de tingene som kan ødelegge den siden den er så skjør. Men en vakker dag vet den at tiden er inne til å bryte ut av puppen. Den ønsker å bli noe nytt, forstår du, og for å bli det, må den bryte gjennom skallet. Men puppen er ikke som et rom med en dør. Den er noe sommerfuglen har lagd selv, av en enkel tråd spunnet over tid. Rundt og rundt seg selv pakket larven den enkle tråden, helt til den var helt begravet. Og nå er den en sommerfugl og ønsker å være fri, men den er fanget. Og noen av trådene, tråder som var spunnet med en viss … lidenskap, ønsker ikke å bli brutt. Kampen for å fri seg kan være både skremmende og inspirerende. Men for sommerfuglen er det smertefullt og nådeløst.

Når jeg ser på en sommerfugl som kjemper og synes synd på den for alt strevet, blir jeg av og til fristet til å leke Guds hånd og bøye meg ned og hjelpe den. Jeg kunne så lett ha revet over noen tråder – bare noen få. Det ville gjort kampen så mye lettere, og den ville aldri fått vite det. Men jeg gjør ikke det. Vet du hvorfor? Fordi jeg vet at det ville ødelagt den. en ville dø. Jeg lærte det i biologitimene på seminaret. Sommerfuglen har en … en … ting i magen, tror jeg. Denne … tingen er full av en væske som skal fylle årene i sommefuglvingene. Det er trykket av kampen, og presset for å komme ut av det puppens fengsel den selv har lagd, som tvinger denne væsken ut av denne … tingen i magen og inn i årene i vingene. Uten denne værsken kan vingene aldri folde seg helt ut, og den vil aldri kunne fly. Den vil ramle ned på jorden og dø.»

Det handler ikke om å trivialisere kamper og smerte i livet. Men jeg tror det er sunt for oss å innse at noen kamper i livet tillater Gud at vi må gå igjennom, for å rense og styrke oss gjennom den kampen.

«For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.» Rom.5,3-5

Foto: snukraina@sxc.hu