Sauer blant ulver

Et tema som opptar meg mye, er spørsmålet om hvordan vi som kristne skal forholde oss til samfunnet rundt oss. Bibelen forteller at vi er sendt ut med de gode nyhetene om Guds rike – men hvordan skal vi utøve innflytelse på dem rundt oss, slik at de tar imot disse nyhetene, disse gavene fra Gud?

Jeg leser for tiden ”Guds galskap” av Nik Ripken og Gregg Lewis. Boka formidler utrolig sterke historier om menneskers tro – midt i brutale forfølgelser fordi de bekjente Jesus som Herre.

I et avsnitt trekker Nik Ripken linjene til den kristne tro i vår vestlige, trygge verden:

Mange av oss som har blitt vant til å høre om Jesu liv og lære, har latt det miste brodden. Så mye av det Jesus sa er komplett uforståelig  ut fra et menneskelig ståsted: Elsk deres fiender. Den største av dere skal være som den minste, og lederen skal være som en tjener. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Hvis noen tar skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp. Den fullstendige listen over Jesu tilsynelatende sprø læresetninger er mye lenger.

For min del overrasket kanskje Jesus mest av alt den gangen han ga disiplene i oppdrag å gå parvis ut for å dele de gode nyhetene med fortapte mennesker. Han sa at han sendte dem ut ”som sauer blant ulver”. Likevel forventet han at de skulle vinne. I hele verdenshistorien har aldri en sau vunnet mot en ulv i nærkamp. Bare tanken er sinnssyk.

Avsnittet er verdt å lese noen ganger. Ikke minst tanken om at vi skal være som sauer blant ulver. Det betyr ikke at vi skal være dumme (”Dum som en sau” er for øvrig et misvisende begrep, i følge britiske forskere …), men vår tilnærming til å forandre samfunnet er i det store og hele en helt annen enn man skulle tro. Sauene er ikke angripende rovdyr. De fortærer ikke motparten. De bruker ikke sin makt til å overvinne. De jakter ikke.

”I hele verdenshistorien har aldri en sau vunnet mot en ulv i nærkamp. Bare tanken er sinnssyk.” Det er verdt å ta med seg i møte med samfunnet, ikke minst i en tid der vi opplever at kristentroen er på vikende front, at den institusjonelle kristendommen mister posisjoner og privilegier. Skal vi kjempe, jage og slåss for privilegiene? Nei, vi skal vende det andre kinnet til, elske, tjene og gi. Vi er ikke ulvene. Vi er sauene. Og stikk i strid med all fornuft, vinner sauene til slutt. Fordi hyrden allerede har vunnet.

 

 

Ottar taler – kristne ber

«Tidligere stod kristne og feminister sammen i kampen mot porno. I dag er det bare kvinnegruppa Ottar som demonstrerer mot Fifty Shades of Grey», skrev Dagen på forsiden 12.2. og skaper med det et inntrykk av at vi kristne sitter med hendene i fanget og ikke gjør noen ting. Lite kunne vært lengre fra sannheten. Vi snakker om filmen med ham som har all makt i himmel og jord.

Inne i avisen var overskriften: «Ottar taler – kristne tier» Det hadde vært nærmere sannheten om man skrev: «Ottar taler – kristne ber». Nei, vi har ikke lagt opp til demonstrasjon utenfor kinoene. Heller ikke har vi underskriftskampanjer for å få stoppet filmen. Selv om vi mener den er dypt problematisk. Vi i Familie & Medier har valgt en annen måte å jobbe på, så ønsker vi Ottar alt godt og håper de lykkes på sin front av vår felles kamp.

Nå skal det sies til Dagens ros, at de lagde en god oppfølgingsssak dagen etterpå.

Hva gjør vi da?

For det første: Vi ber. I går sendte vi ut et bønnebrev til over 2000 medieforbedere med oppfordring til bønn i forbindelse med at Fifty Shades of Grey kommer på kino. Vi ber om:
– at de som ser filmen må søke mot det som bygger opp, i stedet for det som er destruktivt
– beskyttelse for unge mennesker i møte med skadelige inntrykk
– at mediekommentaren fra F&M må bli spredt og gjøre sin virkning
– en tydelig offentlig debatt som avslører det negative budskapet i filmen

Jeg håper kristenfolket er våkne og henvender seg til Gud i forbindelse med denne filmen. For vi tror at bønn har kraft. Vi tror Jesus snakket sant da han sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» Vi tar ham på ordet når han forteller lignelser som skal oppmuntre oss til å be og være utholdende – ja, til å mase på Gud. Fordi «bønn er den hånden som beveger den hånden som beveger hele universet».

Bønnen i forbindelse med filmen er ikke en «motbønn». Jo, vi ber om at ondskapens krefter skal gi tapt i møte med han som er verdens lys. Men først og fremst ber vi om at Jesus, som har overvunnet mørket, én gang for alle på korset, skal få rom iblant oss, slik at mørket må vike. Vi ber om at godhet og sannhet må vinne frem. Og at vår tilnærming til filmen må være gjennomsyret av kjærlighet til våre medmennesker, ikke moralsk indignasjon.

For det andre: Vi skriver. I går gikk det også ut en viktig mediekommentar, skrevet av Halldis Bjerkvik Volle i Ungdom & Medier, til over 6000 nyhetsbrevmottakere, i tillegg til en rekke medier. Vi ønsker i den kommentaren å bidra til refleksjon, oppvåkning og en tanke om hva det gjør med mennesker – ikke minst unge jenter – når filmen beveger seg i en skummel gråsone inn mot seksualiset vold.

Vi kunne kanskje gjort mer. Og vi kristne er nok også noe lei av å bli stemplet som moralister, når det vi dypest sett ønsker, er å formidle Jesus til mennesker. Men i bønn til Gud og gode samtaler internt i Familie & Medier, har vi kommet frem til at dette er en måte å møte filmen på, som forhåpentlig kan skape endringer på dypet – fordi bønn endrer menneskehjerter, og bevisstgjøring og oppvåkning endrer våre tankesett. Og med endrede hjerter og fornyede tanker, har vi tro på en varig endring. Kanskje mer enn en demonstrasjon utenfor kinolokalene vil oppnå.