Stopp, din hamster!

Vi mennesker oppfører oss som hamstere. Vi hamstrer masse ting mens vi løper i hjulet som gir oss masse å gjøre, men som ikke fører oss noen sted.

Midt i denne løpingen hvisker det en stemme: Stans, og innse at jeg er Gud.

Vi har ikke tid, svarer vi. Vi må hamstre, gjøre, løpe, stresse, samle opp. Og vi glemmer at Gud er Gud

Han fortsetter å hviske: Stans, og innse at jeg er Gud.

Vi har fortsatt ikke tid, er beskjeden vi gir Gud. Vi må tjene ham, bygge menighet, aktivisere og legge strategier. Og vi glemmer at Gud er Gud.

Gud gir seg ikke. I kjærlighet, uten å være påtrengende, hvisker han et nådig budskap om at vi skal få senke skuldrene. For vi er ikke Gud. «Herredømmet er lagt på hans skuldre,» sa profetien om Jesus, og vi skal få slippe å være herrer i eget liv. Vi skal få slippe å være opprettholdere, kraftkilder og produsenter.

Vi må ta et skritt ut av løpehjulet. Være stille lenge nok til at vi hører Guds frigjørende stemme: Jeg er Gud. Jeg er kjærlighet, nåde og kraft. Stans og ta imot.

Det er fastetid. Om du skal faste fra mat, shopping, Facebook eller TV, kan ikke jeg si. Men hva med å stille seg selv spørsmålet: Hva tar fokus, krefter og tid fra Gud? Hvilke områder i livet skal jeg stanse for å innse at Gud er Gud?

Og i fasten som følger, kan Gud få slippe til med sin fred, sin retning og sin kraft i og gjennom ditt liv. Ha en velsignet fastetid!

Fredsfyrsten

«Min fred gir jeg dere,» sa Jesus.

I en verden preget av krig og brutte relasjoner, er Jesu ord mer aktuelle enn noensinne. For han er fredsskaperen fremfor noen. Ikke bare det, han er fred. I profetien om Jesus i Jes.9,6, blir han kalt for «fredsfyrste».
Hos Jesus var dette mer enn tomme ord. Han kom for å bringe fred mellom fiender og gjenopprette brutte relasjoner.

Bare se på hvem Jesus var sammen med: I den innerste gjengen av mennesker som fulgte ham, finner vi Simeon Seloten, som var med i selotpartiet som ville gjøre opprør – gjerne voldelig – mot den romerske okkupasjonsmakten. Sammen med ham er også Levi, tolleren, som arbeidet for den samme okkupasjonsmakten som var selotenes fiender. Hvordan kunne disse fungere i en liten flokk på 12 disipler? Fordi de fulgte fredsfyrsten.
I Jesu følge var det også helt vanlig å ha med kvinner som naturlige og anerkjente venner av Jesus. I et samfunn der kvinner var underordnet menn, førte Jesus dem sammen som likeverdige mennesker.
Og Jesus hadde sosialt fellesskap både med prostituerte og fariseere, spedalske og skriftlærde. Han utvisket de sosiale klasseskillene og førte folk sammen som likestilte – mennesker som trengte og fulgte Jesus.

Paulus oppsummerer:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Gal.3,28

La oss igjen samles i etterfølgelse av fredsfyrsten og der finne fred mellom oss og Gud, fred med oss selv, fred med våre medmennesker og fred med skaperverket.